Helikopter og digitale verktøy effektiviserer feilrettingen

- Vi har lenge hatt god nytte av helikopter til befaring av linjenettet. Likevel er det først når vi har mulighet til å systematisere innsamlede data på en god måte, at vi virkelig kan effektivisere feilrettingen. Kundene får strømmen raskere tilbake, og vi bruker færre ressurser på å utbedre feil. Erfaringen fra i vinter tilsier at vi i store områder sparte inn rundt et døgn i feilrettingstid, sier Stokke-Olsen.

Supplerer med droner
Til tider hadde AE Nett opp til fire helikoptre og tre droner i lufta samtidig. Totalt er det fløyet minst 200 timer helikopterbefaring de siste ukene. Droner og helikoptre utfyller hverandre på en god måte. Helikopter kan dekke store områder på kort tid, men har av sikkerhetsmessige årsaker klare begrensninger med hensyn til vær og lysforhold.

- I snøvær og skumring kommer dronene til sin rett. Her er vi for øvrig helt i begynnerfasen og vil nok kunne utnytte dette verktøyet enda bedre fremover, sier Stokke-Olsen.

Sikkerhet i høysetet
Helikopterbruken og flyging i lav høyde har gjort arbeidet med sikkerhet ved feilretting mer krevende.
- For å styrke sikkerhet og årvåkenhet, har vi alltid to personer fra Nett med i helikopteret. Vi har en fast gruppe på åtte "navigatører" som sitter ved siden av piloten og leder vårt arbeid om bord. En kollega har ansvaret for registrering av feil, sier Stokke-Olsen.

Bruker mobiltelefon
Feil og potensielt farlige situasjoner blir fotografert og beskrevet ved hjelp av mobiltelefon. Sekunder etter er alt registrert i nettselskapets systemer og kan følges opp. Montørene ute i felten har samtidig tilgang til de samme bildene

Montørbakgrunn
- Våre folk i helikopteret har bakgrunn som montører og kan beskrive feilene på en måte som effektiviserer rettearbeidet. Med GPS får vi eksakt stedsangivelse i et kart og kan vurdere adkomstmulighetene. I tillegg får vi en totaloversikt over feil i et område som gjør at vi kan planlegge innsatsen best mulig. Det samme gjelder kartlegging av risikoområder med mye is og snø på trærne, sier Stokke-Olsen.

Takket være gode navigasjonssystemer, er det ikke samme krav til lokalkunnskap som tidligere. Det betyr at en fagmann som kjenner hver meter av linjenettet i Froland, like gjerne kan fly befaring i Åseral.

En begynnelse
- Etter hvert som vi får mer erfaring med bruk av de nye verktøyene, både ute i felten og i innsatsledelsen, ser vi stadig forbedringspotensial. Med felles innsats og stort engasjement internt, og i nært samarbeid med eksterne leverandører både av systemer og annet utstyr, er jeg sikker på at vi bare har sett begynnelsen på noe som vil bety mye for at vi kan rette feil på en langt mer effektiv måte fremover, mener Stokke-Olsen.

 - Vi ser stadig nye måter å benytte digitale verktøy på i registrering og oppfølging av feil og risikoområder, sier Jarle Stokke-Olsen. Her til høyre sammen med Atle Ripegutu, innsatsleder for prosesskontroll og samband.

Bilder av knekte master, is og snø på linja, og trær som kan forårsake nye brudd er god hjelp i feilrettingsarbeidet. Hvert rosa "kamera" i kartet viser hvor det er tatt et bilde. Blå "konvolutter" viser innmeldte feil.

Geir Altenborg er navigatør og følger nettet på mobilen.

Torfinn Torjussen tar bilde av grantoppen som har knekt og tatt med seg linja i fallet. Sekunder senere har Innsatsledelsen bildet og kan sette i verk nødvendige tiltak.